LIORAENGRAMMATIKK V0.2

ET SPRÅK VI FORMER VIDERE

Fra ord
til setninger.

En samlet, foreløpig grammatikk for Lioraen. Versjon 0.2 velger én arbeidsmåte der eldre utkast spriker, og fyller hull med nye regler. Ordene, reglene og oversettelsene kan endre seg.

This is the provisional Lioraen grammar used by the translator. Common Norwegian and English sentences receive Lioraen word order, tense, negation and noun inflection. New rules and word forms remain open to revision. Examples below show both source languages.

Arbeidsreglene

«Kildeforslag» betyr at formen finnes i tidligere språknotater, ikke at den er endelig godkjent. «Ny arbeidsregel» er et valg gjort for denne utgaven.

Former som virker sammen

Skrift og ordbygging

Vi bruker latinsk skrift og beholder eksisterende stavemåter, inkludert æ, ø og å. Den foreløpige uttaleprofilen v0.1 samler lydmål, stavelser, trykk og ordunntak. Den presiserer tidligere åpne forslag uten å endre stavemåten i ordboken eller sangarkivet.

Bindestrek gjør produktive markører synlige: ne-va-sevir. Apostrofen i va’e skiller perfektum fra vanlig fortid. Stor forbokstav brukes i starten av setningen og i navn. Nye røtter er maskinelt dannede forslag; ordlyd og uttale trenger gjennomgang. Sammensatte ord og avledning behandles foreløpig som egne ordboksoppføringer.

Høytlesning / Read aloud

Leseknappene ved kildeteksten og resultatet starter høytlesning. «Stemme og tempo» velger stemme og hastighet; «Stopp lyd» avbryter. Kildeteksten leses på vanlig norsk eller engelsk. Lioraen bruker som standard uttaleprofil v0.1 med en egen tilpasning til norsk eller engelsk stemme. «Vanlig stemme · sammenlign» lar deg høre samme resultat uten profilen. Andre språkstemmer får vanlig stavemåte og en tydelig beskjed om manglende tilpasning.

«Se uttalen» viser stavelser, ønsket trykk, lydmål i IPA og nøyaktig lesetekst. Uttalereglene endrer bare høytlesningen. Navn og tall bevares fra analysen, og uavklarte ord varsles også i lyden. Valg og tempo huskes i nettleseren; enkelte stemmer bruker nettet.

Read source text normally, or hear the translation with provisional Lioraen rules. Compare against the standard voice, and inspect syllables, stress, IPA targets and the text sent to the voice. Norwegian and English voice adapters are available. This is still a browser voice, not a dedicated Lioraen voice.

Pronomen / Pronouns

Norsk / EnglishSubjektObjektEiendom
jeg / IVaVan-va
du / youKaKan-ka
han / heRaRan-ra
hun / sheLiLin-li
det / itSoSo-sel
vi / weVaeVaen-vae
dere / you (plural)KaeKae-kae
de / theyRaeRae-rae

Sa brukes også for norsk «den». Sel er refleksiv arbeidsform. Engelsk «you» tolkes som entall, og norsk «deres» som «tilhørende dem» når sammenhengen ikke gir mer informasjon. Flertall og tvetydig eierskap må da vurderes manuelt.

Substantiver / Nouns

FormLevende: kvina (kvinne / woman)Ikke-levende: hus (house)
Ubestemt entallla kvinasa hus
Bestemt entallkvinenhusor
Ubestemt flertalller kvinaser hus
Bestemt flertallkvinalerhusser
Eiendomkvina-vahus-va

Personer og dyr er normalt levende; gjenstander, planter, stoffer og abstrakte begreper behandles foreløpig som ikke-levende. Klassen kan rettes i ordredigeringen. Mengdeord og tall kan gjøre en egen flertallsmarkør overflødig. Masseord og sammensatte eiendomsuttrykk trenger fortsatt særskilt gjennomgang.

Verb / Verbs

BetydningEksempel
ser / seessevir
så / sawva-sevir
skal se / will seelo-sevir
har sett / has seenva’e-sevir
hadde sett / had seenvava’e-sevir
vil ha sett / will have seenlo’e-sevir
så ikke / did not seene-va-sevir
er i ferd med å se / is seeingren-sevir
blir sett / is seentha-sevir

Markørene står i rekkefølgen negasjon–tid/aspekt–pågående–passiv–verb. Modale betydninger som «kan» beholdes som egne verb. Infinitivsmerket å/to kan uttrykkes med alara når det står foran et infinitiv. Imperativ bruker grunnformen uten subjekt; ne- negerer handlingen.

Spørsmål og flere ledd

Ke innleder ja/nei-spørsmål. Spørreord står først i andre spørsmål, deretter subjekt og verb. Hvem/who kan selv være subjekt. Vel binder sammen med «og/and». Thael innleder et innholdsledd, som «jeg vet at hun kommer». Rel er den nye relative markøren. Relative ledd med innskudd og flere finitte verb er ennå ikke fullt analysert av motoren.

Preposisjoner står foran frasen de hører til. Adverb beholdes så langt som mulig ved handlingen de beskriver; tidsuttrykk kan stå først. Verb med flere objekter, idiomer, sammenligninger og kompliserte leddsetninger trenger fortsatt gjennomgang. Dette er avgrensninger i den automatiske analysen, ikke forbud i språket.

En egen uttale for Lioraen

Uttaleprofil v0.1 · foreløpig og mulig å forbedre.

Målet er en tydelig, flytende lydform som kan brukes i både prosa og musikk. Reglene er våre arbeidsvalg, med enkelte ordunntak fra de eldre uttaleforslagene. Sanguttale kan avvike. Du kan sammenligne profilen og vanlig stemme i oversetteren.

Slik leser vi eksemplene

Store bokstaver viser ønsket trykk, bindestreker stavelser, og doble vokaler ønsket lengde. «Th» i lesehjelpen er /θ/, som i engelsk «thin». IPA beskriver lydmålet. Den siste kolonnen viser tilpasset tekst til en norsk talestemme; den er ingen ny stavemåte og ingen garanti for faktisk lyd.

LioraenLesehjelpLydmål (IPA)Til norsk stemme

Hva stemmen kan og ikke kan styres til

Tilpasningen endrer blant annet ae til æ, sh til sj og th til t for norsk stemme. O og u får lesestaving som peker mot lydmålene /o/ og /u/. Vokalmøter kan skilles med bindestrek, og grammatiske ledd med mellomrom. Engelsk har sin egen lesestaving. Ordene sendes samlet i setninger, ikke som én lydfil per stavelse.

Nettleserens stemme bestemmer fortsatt mye av rytmen, vokallengden og trykket. Rullende r, hard g/k, h, helt rene vokaler og /θ/ kan ikke sikres med lesestaving. Norsk th blir en uttrykkelig t-tilnærming; engelsk y og ø blir omtrentlige. IPA og trykk er derfor mål og lesehjelp, ikke en påstand om at alle lydene er realisert. Naturligheten må vurderes ved lytting. Nettleserens taletekst og varierende SSML-støtte gjør at vi foreløpig bruker vanlig tekst i stedet for å forutsette fonemstyring.

Opphav og videre forbedring

Alfabetutkastet i «Lioraen grammatikk oversikt» (13. august 2025) foreslo hard g, hørbar h og rullende r, men ga motstridende beskrivelser av y og de lange vokaltegnene. Samme samtale foreslo va-e, va-en, ka-e og ra-e. «Lucent first introduction» hadde blant annet VÆL, VÆ-len og REE-dra; et senere avsnitt fra 18. oktober 2025 skrev Væh-len og Rii-dra. Dette er historiske assistentforslag, ikke bevis på en ferdig, vedtatt standard.

Ae → æ er nå normalregelen i prosa, med egne pronomenunntak. Den erstatter den tidligere åpne beskrivelsen om at ae kunne være to vokaler; sang kan fortsatt ha denne varianten. Standardtrykk, stavelsesdeling og lydtilpasning er nye, eksplisitt foreløpige valg. Regelprofil, versjon, kildehenvisninger og ordunntak følger ordbokeksporten og kan forbedres i neste utgave. Oppdateringer krever ikke endring av den lagrede ordboken.

Pronunciation v0.1 defines vowel targets, consonants, syllables, penultimate stress and sourced word exceptions. The browser receives a Norwegian or English reading spelling. Stress, length and some consonants remain approximate; compare both modes by listening. Names, numbers and unresolved source words are protected. Historical suggestions and new editorial decisions are distinguished, and all rules remain revisable.

Samme mening, to kildespråk

Disse eksemplene følger v0.2. Engelsk pågående form får en egen markør der norsk ofte bruker vanlig nåtid.

NorskEnglishLioraen

Betydninger i den utgitte sangen

Hele lyrikken fra «Veliora en tai» til «En tai morisel» er registrert. Alle de 25 ulike sangordene har nå norske og engelske betydninger i arbeidsordboken. Betydningene er foreløpige forslag v0.1 fra 21. november 2026. Sangarkivet dokumenterer stavemåtene; forslagene er ikke en gjenfunnet originaloversettelse.

Eksempler: veliora = lysets gjenklang, vailora = sølvlys, vailen = stillhet, morisel = lyset som blir igjen etter tap. Solen har en ny, separat sangbetydning «skygger»; den eldre betydningen «vennlig» bevares.

En avgrenset poetisk grammatikk

I sangforslaget betyr en «i/inni», tai «deg» og di «jeg». Vei betyr «vår/vårt/våre» og står etter substantivet. Sora di har poetisk verb–subjekt-rekkefølge. Awakeni er uttrykket «vekker meg», og moriselai er en fast flertallsform av morisel. Nominelle sanglinjer kan utelate «er/finnes» og artikler. Dette erstatter ikke arbeidsgrammatikkens vanlige pronomen, ordstilling eller bøyninger.

Oppslag og forbedring

Lim inn hele sangen og velg «Utforsk Lioraen». Kjente linjer vises med foreløpig norsk eller engelsk sangtolkning. Språkknappen NO/EN bytter visningsspråk. Klikk på en ordbetydning for kilde og redigering. Dersom en brukt betydning endres eller arkiveres, skjules den gamle linjetolkningen til den er gjennomgått. Dette er tolkning av registrerte sanglinjer, ikke generell oversettelse av vilkårlig Lioraen.

Lio-ra-en og Veli-ora slås opp som lioraen og veliora. Ah/oh er vokallyder. Seksjonsnavn og produksjonsinstruksjoner i hakeparenteser bevares i feltet, men holdes utenfor ordoppslag og høytlesning.

Den eldre feilvarianten med Enar, Solaraor og klammer ⟦…⟧ får et arkivforslag. Feltet endres bare når du velger «Bruk arkivforslaget i feltet».

Kilde til stavemåtene: «Lioraen lyrikk og musikk», 16. mai 2026, linje 275–321. Morisel har også et eldre betydningsforslag i appskissen fra 20. mai. Nye definisjoner og tolkninger er registrert separat fra disse kildene.

All 25 distinct lyric words have editable Norwegian and English meaning proposals. Song meanings v0.1, dated 21 November 2026, are new interpretations rather than recovered historical translations. Production directions are excluded from word lookup and speech; sung syllable splits map to their registered words.

Foreløpig betyr at vi kan forbedre

Oversetteren bruker en regelbasert analyse og en felles ordbok. Den oversetter hele vanlige setninger, men er ikke en ferdig universell oversetter. ⟦Klammer⟧ viser ord som mangler eller må avklares. Ved flere mulige betydninger kan du velge i resultatet; setningen bygges da på nytt med det valgte ordet.

En sammenhengende setning uten klammer er heller ikke en garanti for riktig mening. Idiomer, poetiske uttrykk, lange innskudd, enkelte bøyninger og kontekstavhengige ordvalg kan bli feil. Motoren varsler om noen slike konstruksjoner, men oppdager ikke alle.

Eieren kan endre røtter, norske og engelske betydninger, status og substantivklasse i arbeidsordboken. Endringene lagres med historikk, og tidligere innhold kan gjenopprettes. Grammatikkreglene er samlet i en versjonert regelmodul; nye grammatikkversjoner krever en oppdatering av siden. Gamle kilder og historiske forslag beholdes.

Kilder, lisenser og tellemetode

Ordboken inneholder 4 584 oppføringer. 4 560 telles som grunnord og betydninger på veien mot 5 000; 20 uttrykk og 4 registrerte bøyde former holdes utenfor dette tallet. Det er en praktisk arbeidsmåling, ikke en påstand om 4 560 ferdig kvalitetssikrede, unike betydninger. Egenredigering kan endre den aktive tellingen på forsiden.

Åtte vanlige småord og betydninger er supplert redaksjonelt etter utprøving på brukerens tekst. 4 402 koblede WordNet-betydninger er behandlet: 581 er koblet til eksisterende oppføringer, og 3 821 har fått nye Lioraen-røtter. Eksterne kilder dokumenterer norske og engelske ord og betydninger. De inneholder ikke Lioraen-oversettelser. Betydningskoblinger og levende/ikke-levende-klassifisering er automatiske arbeidsforslag.

Data ble hentet 21. november 2026. Utvalg, normalisering, kobling og nye Lioraen-røtter er endringer utført for denne arbeidsutgaven. Kilde-ID-er beholdes på hvert koblede ord. Fullstendige lisensfiler følger siden. Nasjonalbibliotekets frekvensdata og Universal Dependencies er aktuelle for senere prioritering og mer avansert analyse; de er ikke brukt til å rangere denne ordlisten eller trene motoren.

En bred ordliste er ikke det samme som et komplett hverdagsspråk. Neste utvidelse bør prioritere hull i reelle tekster og kontrollere betydninger, ordfamilier, uttale og stil før vi fyller resten av de 5 000 plassene.